Skip to content

Din historie

    Én gang – om ikke flere ganger – har du nistirret på et bilde og håpet at den du holdt i papirformat skulle dukke opp ved hjelp av tankens kraft. En sommerforelskelse, din første kjæreste. Da følelsene av gryende kjærlighet var ny for deg. Et lite bilde i lommeboken som med tiden ble slitt i kantene. Med følelsen av at bildet var verdifullt fordi det var det nærmeste du kom den personen akkurat da.

    En fotograf jeg kjenner fikk et uvanlig oppdrag ganske nylig. Over telefon ba en voksen, kvinnelig stemme om time til portrettfotografering av familien og la til at omstendighetene var spesielle. Fotograferingen måtte skje så snart som mulig. Hun hadde fått den endelige beskjeden om at tiden hun hadde igjen var kort, hennes kreftbehandling var avsluttet. Nå ønsket hun å forevige familien. Slik den var nå, i hverdagsklær og uten å style håret hos frisøren. Familien skulle festes til papir og inn i glass og ramme. Stemningen i studio var utenkelig lett og ledig. Familien hadde forsonet seg med deres tilstand og galgenhumoren og fintene fløy i luften. Her var formålet å stoppe tiden for en stakket stund og forevige akkurat denne gjengen; En mor med hennes tre barn og en skokk barnebarn. Hennes takknemlighet over at fotograferingen lot seg gjennomføre lar seg vanskelig beskrive.

    Selvom vi tar bilder som aldri før (det er jo en historie for seg), og vi har digitale samlinger av knipsing med smarttelefoner som overgår tidligere generasjoner, er det likevel det organiserte fotografiet som fremheves når det virkelig gjelder! (?) Akkurat det får være en påstand og vurdere opp til hver enkelt. Noen liker ikke en gang bilder. Aller minst å bli tatt bilde av.

    Uansett; Bilder er ikke bare bilder. De kan være det kjæreste du har tilbake. Som minner om levd liv, glede, sorger og kjærlighet.

    Jeg vil dele et bilde med dere. At det er for sent å bestille fotograf er sikkert, men dette lille bildet er mitt eneste minne fra min biologiske far. En ramme sørger for at det ikke blir slitt i kantene. Et lite symbol for meg, på min historie.

    Husk din!

    Gabriele

    Back To Top
    SPRÅK